Kunst i Osloskolene - et forskningsprosjekt om brukernes opplevelse av kulturpolitikk i praksis

Se deg om på din skole; hvor er nærmeste kunstverk? Sannsynligheten er stor for at skolebygget inneholder profesjonelt utført kunst av en eller annen art: et innrammet grafisk blad eller flere, et maleri, en skulptur eller en større utsmykning som et relieff, et veggmaleri eller en moderne installasjon.

De siste 40 årenes norske kulturpolitikere har lagt stor vekt på, og bevilget omfattende ressurser til formidling av kunst til barn og unge. Blant annet er Oslos nærmere 200 skolebygg utsmykket med kunst av anerkjente norske kunstnere. Men er det egentlig noen som legger merke til all kunsten? Og hva skjer når tiden går og kunstverkene forfaller?

De norske ordningene for offentlig kunst ble etablert på 1970-tallet. I dag er  KORO (Kunst i offentlig rom) og KiO (Kunst i Oslo, kulturetaten) fortsatt de to største aktørene innenfor anskaffelse og forvaltning av offentlig kunst i Norge.

De offentlige ordningene ble etablert for å gjøre kunst og kultur tilgjengelig for almennheten, samtidig som kulturbegrepet skulle utvides. Offentlig kunst fikk et demokratisk formål og ble tillagt en utjevnende effekt på befolkningen, og kunstnerorganisasjonene fikk gjennomslag for sine krav om økt offentlig sysselsetting av kunstnere.Tilgang til kunst og kultur ble dessuten knyttet til livskvalitet og helse.

KORO og KiO har for 2015 budsjetter på hhv. 15,5 og 50 mill. kr. KiO har skoler som en svært viktig del av sitt ansvarsområde. I kulturetatens årsrapport for 2014 fremgår det at ferdigstilte og pågående kunstprosjekter i skoler til sammen hadde et budsjett på 34,4 mill. kr. Dette er altså penger som går direkte til produksjon og innkjøp av kunst til skolebygg.

Prosjektet ”Kunst i skolebygg”

Forfatterne har de siste tre årene gjennomført en studie av kunst i skolebygg som fokuserte på hvordan kunstverkene oppleves og brukes av elever og lærere. Vi ønsket å se på de konkrete resultatene av politikernes visjoner. Fungerer kunsten i brukernes hverdag slik den har vært tenkt? I tillegg hadde vi gjennom vårt yrke som malerikonservatorer sett at mye av kunsten i skolene var i dårlig stand. Vi stilte spørsmål som skulle avdekke hvordan kunsten blir brukt i skolens hverdag og hvordan den blir verdsatt og behandlet.

Vi valgte ut tre skoler basert på type kunstverk, alder og beliggenhet: Veitvet, Ellingsrudåsen og Haugen skoler. Alle tre ligger i Groruddalen nordøst i Oslo.

Veitvet skole er en barne- og ungdomsskole og ble bygget i 1958 som en del av et helhetlig boligområde planlagt og utført av Olav Selvaag. Utenfor administrasjonen, ved inngangen til barneskoletrinnet, finnes et stort maleri av Béla Adelbert Roná, som ble malt da skolen var ny. Maleriet er malt på flere plater holdt sammen av lister på baksiden og en kraftig hvit ramme. Maleriet forestiller et sirkus med et mylder av dyr, barn, klovner og sirkustelt, og stilen minner om tidstypiske barnebok-illustrasjoner.

Veitvet skole, maleri av A. Rona (1958)

Veitvet skole, maleri av A. Rona (1958) 

Hauger med gjenglemte klær foran maleriet på Veitvet skole.

Hauger med gjenglemte klær foran maleriet på Veitvet skole. Dette er på ingen måte et unikt tilfelle, slik "bruk" av kunstverkene har vi sett gjentatte ganger på skolene i Oslo

Ellingsrudåsen skole er en typisk drabantbyskole bygget i 1972. Bygningen går over fire etasjer, tilpasset det skrånende terrenget. I stedet for en trapp løper en rampe gjennom bygget fra første til tredje etasje. Rundt denne, samt i samlingssalen i underetasjen, finner man de store utsmykningene av Per Kleiva fra 1976-77. Disse utgjør til sammen omtrent 350 kvadratmeter, og er en fargesprakende fremstilling av livet i havet, på land og i tretoppene som man beveger seg gjennom fra skolens nedre til øvre plan. Maleriene er typiske både for Per Kleivas stil og for samtiden, og er fullstendig integrert i arkitekturen.

Ellingsrudåsen skole, utsmykning av Per Kleiva (1976-77)

Ellingsrudåsen skole, utsmykning av Per Kleiva (1976-77)

Haugen skole er en barne- og ungdomsskole på Stovner. Hovedbygget er fra 1977. Det store veggmaleriet utenfor skolens samlingssal ble malt av Edvard Rosén i 1981. Det var opprinnelig ett av to malerier av samme kunstner, det andre befant seg i skolens inngangsparti, men ble fjernet under asbestsanering i 2000. Roséns maleri måler 2,3 x ca 11 meter og dekker hele langveggen i et stort gjennomgangsrom i skolens underetasje. Maleriet er relativt abstrakt malt, men med et godt lesbart motiv for den som tar seg tid. På venstre side ser man et opptog av mennesker som bærer faner, betraktet av bl.a. to uniformskledde politimenn. Høyre side av maleriet er vanskeligere å tolke, men har et noe brutalt motiv; en nattlig scene med en slåsskamp. Hele maleriet er holdt i klare, sterke farger, hovedsakelig rødtoner, og helhetsinntrykket er vakkert og harmonisk til tross for det politisk ladede motivet.

Haugen skole, maleri av Edvard Rosén (1981)

Haugen skole, maleri av Edvard Rosén (1981)

Gjennom arkiv- og litteratursøk forsøkte vi å kartlegge prosessen rundt de ulike malerienes tilblivelse, og vi vurderte tilstanden på kunstverkene. Til slutt utførte vi intervjuer med til sammen 35 barn og 11 voksne etter gjeldende forskningsetiske retningslinjer, og svarene ble gjenstand for en hovedsakelig kvalitativ analyse.

Tilstanden på kunstverkene var varierende. Veggmaleriet på Haugen skole hadde store skader som begrenset lesbarheten. Her var dessuten ett av to veggmalerier gått tapt ved ombygging av skolens inngangsparti. I etterkant av vår studie er det gjenværende veggmaleriet restaurert etter initiativ fra Undervisningsbygg.

På Ellingsrudåsen var maling og veggpuss i ferd med å falle av mens andre partier var skjemmet av hærverk og reparasjoner. Restaurering av maleriet er planlagt utført i 2015-16, og prosjektet er lagt ut på anbud av Undervisningsbygg i samarbeid med Kunst i Oslo.

Tilstanden på maleriet på Veitvet skole var stabil, men var også preget av slitasje. Veitvet skole ble revet i juli 2015, og ny skole åpnet i august i år 2015. Det nye skolebygget har fått ny kunst og det er planer om å også henge opp det gamle maleriet med sirkusmotivet i den nye skolen.

Hva mener brukerne?

Kunstverkene på skolene er til for elever og lærere, og skal være til glede for dem i deres hverdag. Slik er det tenkt fra politikernes side, og kunstnerne bak de forskjellige verkene har hatt sine tanker om hvordan deres kunst skal fungere i møtet med brukerne. Men hva skjer når kunstverket møter en travel skolehverdag og etterhvert også tidens tann?

Resultatene av intervjuene var relativt entydige, og ga inntrykk av at det er svært liten oppmerksomhet rundt kunsten på de skolene vi undersøkte.

Barna fortalte at de aldri hadde fått noen informasjon om kunsten, og de hadde i svært liten grad lagt merke til den selv. Noen fortalte at de hadde sett på kunstverket da de begynte på skolen, men at de ikke la merke til det lenger. Imidlertid var de fleste svært ivrige og positive til å fortelle om hva de kunne se der og da, selv om mange av dem manglet begrepsapparat for å beskrive det visuelle. Bare det at to voksne var interessert i det de hadde å si om kunsten virket som det var en positiv opplevelse for dem. Det manglet ikke på interessante tolkninger og bemerkninger om motivene, og jo mer abstrakte kunstverk, desto  mer spennende ting kunne barna se.

Alle barna kunne også lett peke på skader på maleriene når vi spurte dem om det.  De kunne også i mange tilfeller lett skjelne mellom bevisst påført skade og skader som skyldes alder og slitasje. Ungdommer fikk skylden for det meste av riper, skriblerier o.l., og barna så åpenbart på skadene som noe negativt.

Da vi spurte barna om hva de ønsket seg av kunst på skolen, var de fleste tydelige på at de ikke ville ha bare hvite vegger. Flere ga uttrykk for at de selv kunne tenke seg å lage noe, gjerne i samarbeid med en kunstner.

De voksne intervjuobjektene hadde heller ikke mottatt noen informasjon om kunsten, hverken i skriftlig eller muntlig form. Svært få av dem visste navn på kunstner. Ingen av dem brukte kunstverket i undervisningen, ei heller hadde de snakket med elevene om dem. Hele ni av 11 lærere sa at de var kunstinteresserte i større eller mindre grad, og alle var positive til å ha kunst i skolebyggene.

Kunst i skolebygg – en lite utnyttet ressurs

Vi mener at kunsten i skolebyggene utgjør en stor, men lite utnyttet ressurs for både lærere og elever. Det går store ressurser og mye omtanke inn i hvert utsmykningsprosjekt, og kunstverkene som plasseres på skolene er gjennomgående av høy kvalitet.

Det som ofte mangler er, etter vår mening, en plan for formidling av kunsten over tid, slik at stadig nye skoleelever og lærere får øynene opp for kunsten. Det ideelle ville være om et formidlingsprogram utarbeidet av kunstneren i samarbeid med skolen fulgte kunstverket helt fra starten. For kunstverkene som alt finnes på skolene kunne det være en mulighet å lage et fast undervisningsopplegg som inkluderer flere fag og som kan brukes i flere omganger.

Våre samtaler om skolekunsten med barn har vist oss at barna har glede av å bli utfordret og å bli hørt i sine tolkninger av visuell kunst. Vi tror også at en bevisstgjøring omkring kunstens egenart og verdi vil kunne føre til færre skader på kunstverkene, og større stolthet og identitetsfølelse for skolebygget.

Kanskje har denne artikkelen inspirert deg til en liten kunst-vandring på din egen skole?