Natt til 1. mai la Høgskolen i Østfold ut invitasjon til å melde seg på et 30-studiepoengs nettkurs. Målet er å lære studentene hvordan man flytter klasseromsundervisning over på nett. Mottagelsen ble ellevill.
I forbindelse med fagfornyelsen lanserer Creaza splitter nye læremidler i engelsk, samfunnsfag, naturfag og KRLE.
I Statped møter vi de elevene som har varige, omfattende og svært komplekse vansker knyttet til læring. Vi vil gjerne dele noen erfaringer fra denne annerledestiden i vårt arbeid innen fagområdet nevroutviklingsforstyrrelser og lærevansker av ulik art. Elevgruppen vi jobber med har rett til spesialundervisning og behov for et individuelt tilrettelagt opplæringstilbud.
Korona-pandemien har plassert over en og en halv milliard elever over hele verden utenfor sine vanlige klasserom. Forskning peker på forskjeller, men også likheter mellom det fysiske og det digitale klasserommet.
Datatilsynet forteller at regjeringen har tildelt dem ekstra midler for å starte arbeidet med å opprette en regulatorisk sandkasse. Tilsynet går nå i gang med ven storsatsing for å bidra til utviklingen av gode løsninger for kunstig intelligens, står det på deres hjemmesider.
Escape Room breier om seg. Sjølvsagt i form av nettbaserte løysingar, men også i høgst fysiske variantar. Det er fleire år sidan nordmenn på by-ferie i Europa prøvde ut det spennande konseptet. No kjem det stadig fleire her heime også.
I heimeskoleperioden leika mitt barnebarn på 6 år ein dag butikk. Då faren hans hadde handla ferdig, fekk han tilbod om å få med skulesekken til son sin gratis med på kjøpet. «Den har eg ikkje lenger bruk for», sa seljaren.
Læreplanen er et av de viktigste offisielle instrumentene for styring av skole og utdanning.
Gjennom den såkalte fagfornyelsen har regjeringen vedtatt oppdaterte læreplaner for grunnskolen. Mange opplever at elementer i utformingen av de nye planene åpner nye muligheter.
Nye læreplaner for videregående skole er under arbeid.
Helt i tråd med den kommende læreplanen og den nasjonale storsatsningen av micro:bit lanserer edtech-bedriften MakeKit - Air:bit, en reparerbar drone, som programmeres og styres ved hjelp av micro:bit. Byggesettet gir undervisningen faglig substans ved å bruke teknologi og programmering til å etablere teoretisk forståelse i relevante fag.
Da jeg startet som direktør i Grunnskolerådet i 1990, oppdaget jeg til min forskrekkelse at millioner rant ut til departementet. De var i ferd med å utvikle Winix, et slags eget Skoleinternett med applikasjoner og programmer som skulle sette Norge på kartet og selges til verden. Men Winix havarerte som en skandale og total fiasko.
Det snakkes i mobiltelefoner overalt. Voksne mennesker sitter med mobilen på toget, i bilen, på flyet og på gata. Ungene derimot, der skal det være begrensninger. Mobiltelefonene skal låses inne mens de er på skolen, for der skal det læres…
Elever og lærere ved mange norske skoler hatt gjort seg stor flid med bidrag til Promethean Grant. Nå er vinnerne kåret og 10 ActivPanel er på vei ut til vinnerskolene.
– Er du dum eller, farfar? Skolen bryr seg ALDRI om sånt.
Om fotball, lekser, konflikter, direktører, en god skole og sånn.
Nytt digitalt læremiddel i matematikk for ungdomsskolen har gitt en helt ny motivasjon.
Siri Martinsen ved Svensedammen skole har snudd rundt på naturfagundervisningen med Nova Premium på Campus. Dette har hun opplevd positivt, spesielt for de svakeste elevene.
Hvert år deler IKT-senteret innovasjonsprisen ut til en videregående skole og en grunnskole. Det er en rekke gode digitale prosjekter som blir vist frem av de forskjellige kandidatene, men vi savner generelt en helhetlig innovasjon.
Tunge, mørke skyer over industristaden inst i Sørfjorden er historie. I dag er lufta friskare enn nokon gong, og ei usynleg sky over Odda er no sjølve motoren i opplæring og utvikling.
Denne utgaven av SkoleMagasinet viser et gründerengasjement vi knapt har sett maken til. Med IKT Norge og IKT senteret i spissen har man virkelig fått fart på utvikling av digitale læringsressurser. Det er ikke lenger bare innen de administrative løsningene for utdanningsinstitusjonene det er en rivende utvikling. De pedagogiske og utviklerne er etter hvert mange her i landet.
Adaptiv læring er kanskje det heteste temaet innen undervisning for tiden. Her brukes et avansert dataprogram (som Multi Smart Øving) til å tilpasse lærestoffet (spill, oppgaver, videoer) kontinuerlig til hver enkelt elev sin kompetanse og utvikling.
I fjor fikk vi ny læreplan i norsk, og med det kom det nye lærebøker. Dette er andre artikkel i en serie på tre, og her tar vi for oss bøkene for VG2. Det fins fire kandidater: Moment fra Cappelen Damm, Intertekst fra Fagbokforlaget, Panorama fra Gyldendal og Grip teksten fra Aschehoug.
I fjor fikk vi ny læreplan i norsk, og med det kom det nye lærebøker. Dette er første artikkel i en serie på tre, og her tar vi for oss bøkene for VG1. De to neste artiklene tar for seg bøkene beregnet for VG2 og VG3 så snart alle bøkene er gitt ut. Det fins fire kandidater: Moment fra Cappelen Damm, Intertekst fra Fagbokforlaget, Panorama fra Gyldendal og Grip teksten fra Aschehoug. Alle bøkene har mykt omslag, bortsett fra Intertekst. Panorama og Moment har satsa på storformatet, mens Grip teksten og Intertekst er mer tradisjonelle i så måte. De fire bøkene er forseggjorte, har rolige og tiltalende omslag, bortsett fra det rotete til Intertekst. Nå betyr neppe omslaget det store, men sistnevnte omslag skaper et uryddig og kaotisk bilde - og ligner mer et omslag til ei håndarbeidsbok i grunnskolen.
Se deg om på din skole; hvor er nærmeste kunstverk? Sannsynligheten er stor for at skolebygget inneholder profesjonelt utført kunst av en eller annen art: et innrammet grafisk blad eller flere, et maleri, en skulptur eller en større utsmykning som et relieff, et veggmaleri eller en moderne installasjon.
”Henry’s førstehjelp for barnehagebarn” er et pedagogisk læringsopplegg fra Røde Kors tilpasset barn i alderen 3 – 6 år. I forbindelse med Røde Kors sitt 150-års jubileum blir dukken Henry og undervisningsopplegget presentert som en del av den landsdekkende Jubileumsturneen.
Hokksund Ungdomsskole har satset på sunn, næringsrik kantinemat, men skolen ligger ikke langt unna byens usunne fristelser som boller, brus og sjokolade. Derfor tok skolen grep og fikk utviklet en betalingsløsning som fjerner bruk av kontanter på skolen, slik at elevene skulle handle sunn mat i skolekantinen og ikke i butikkene i sentrum.
Dette er den tredje artikkelen i en serie om skolen i Norge, og vi er denne gangen kommet til grunnskolen og barnehagen.
I en stadig mer hektisk skolehverdag for elever og lærer med stadig høyere krav til oppfølging og rapportering er det viktig å ta i bruk læremidler som gjør hverdagen enklere, mer motiverende og effektiv. Det kan være vanskelig og tidkrevende å orientere seg i tilbudet av læremidler. Ett av de ledende produktene for lese- og skriveopplæring på markedet er e-Lector.
De siste åra har vist oss at det innenfor de politiske partia fins en stor menge mennesker av ulikt opphav; rørleggere, veiarbeidere, ingeniører, tømrere og pensjonister. Alle har de én ting felles: et intenst og brennende ønske om å gjøre noe med skolen. Som regel skorter det på evner eller kunnskap, mangel på langsiktighet eller penger, men like ufortrødent går de på med krum hals. Dette skjer og har skjedd i en rekke kommuner, også i Kristiansand. Skolene der har måttet spare titalls millioner av kroner de siste femten åra, og de skal spare ytterligere titalls millioner kroner de neste åra. På samme tid har kommunen satt i gang et prosjekt som skal skape et bedre læringsmiljø – og har satt av 17 millioner kroner til tiltaket. Det aller verste er at dette ikke er ironisk – men en del av en hverdag som skal gi oss en bedre skole. Tro det den som vil.
Det at skolen for alltid skal være slik den er i dag – er vi rimelig sikre på at de færreste tror. Samfunnet endrer seg, og med dem tvinges også skolen til å korrigere kursen. Vi må selvfølgelig passe på at endringene ikke kommer fordi vi på død og liv må forandre for å forandre. Endringene må skje til det bedre. I utgangspunktet elsker vi endringer – det er det som skaper spennende hverdager. Endringene krever at vi må lære noe nytt, vi må forandre oss, planlegge på nytt og skape en annerledes hverdag for oss selv og våre elever. Det er da vi føler at vi lever, at skolen lever og at vi beveger oss enda et hakk nærmere det ultimate læringsfellesskap. Når det såkalte Ludvigsen-utvalget i disse dage diskuterer dyptgripende endringer i skolen, registrerer vi det med stor fornøyelse og glede.
Mandag 27. februar inviterte statsministeren og kunnskapsministeren til et toppmøte om forskning som skulle vare i hele to og en halv time! I åpningstalen sa statsministeren at det særlig skal satses på talentutvikling. Hun spurte om hvordan vi kan gjenkjenne talent, om det fins et system som fanger opp de beste, om vi trenger ordninger for å følge opp talentene og om det for eksempel er slik at et prosjekt som ser solid ut på papiret, vinner fram, før hun til slutt lurte på hvordan vi kan tiltrekke oss de beste internasjonale talentene. Dersom du nå i et øyeblikk av positivt engasjement, glød og vårlig glede tenker på skolen som en arena for disse tanker, tar du skammelig feil. Statsministeren nevnte ikke skole med ett eneste ord, for det det skal forskes på, skal ha internasjonal retning, må vite, og prioritet får "miljøet, ressursene i havet, klimaet og den miljøvennlig energien". At skolen som de ni siste åra nærmest er skildra liggende med brukket rygg, og som "alle" politikere skal styrke, ikke en gang nevnes, er sjokkerende svakt og viser at politikerne hovedsakelig er flinke til å prate og love, men ikke til å handle.
Kommende utgave av SkoleMagasinet på papir har mange artikler om åretss utgave av BETT. 790 nordmenn var innom portene i London denne gangen.
