Hvert år deler IKT-senteret innovasjonsprisen ut til en videregående skole og en grunnskole. Det er en rekke gode digitale prosjekter som blir vist frem av de forskjellige kandidatene, men vi savner generelt en helhetlig innovasjon.

Adaptiv læring er kanskje det heteste temaet innen undervisning for tiden. Her brukes et avansert dataprogram (som Multi Smart Øving) til å tilpasse lærestoffet (spill, oppgaver, videoer) kontinuerlig til hver enkelt elev sin kompetanse og utvikling.

I fjor fikk vi ny læreplan i norsk, og med det kom det nye lærebøker. Dette er andre artikkel i en serie på tre, og her tar vi for oss bøkene for VG2. Det fins fire kandidater: Moment fra Cappelen Damm, Intertekst fra Fagbokforlaget, Panorama fra Gyldendal og Grip teksten fra Aschehoug.

I fjor fikk vi ny læreplan i norsk, og med det kom det nye lærebøker. Dette er første artikkel i en serie på tre, og her tar vi for oss bøkene for VG1. De to neste artiklene tar for seg bøkene beregnet for VG2 og VG3 så snart alle bøkene er gitt ut. Det fins fire kandidater: Moment fra Cappelen Damm, Intertekst fra Fagbokforlaget, Panorama fra Gyldendal og Grip teksten fra Aschehoug. Alle bøkene har mykt omslag, bortsett fra Intertekst. Panorama og Moment har satsa på storformatet, mens Grip teksten og Intertekst er mer tradisjonelle i så måte. De fire bøkene er forseggjorte, har rolige og tiltalende omslag, bortsett fra det rotete til Intertekst. Nå betyr neppe omslaget det store, men sistnevnte omslag skaper et uryddig og kaotisk bilde - og ligner mer et omslag til ei håndarbeidsbok i grunnskolen.

”Henry’s førstehjelp for barnehagebarn” er et pedagogisk læringsopplegg fra Røde Kors tilpasset barn i alderen 3 – 6 år. I forbindelse med Røde Kors sitt 150-års jubileum blir dukken Henry og undervisningsopplegget presentert som en del av den landsdekkende Jubileumsturneen.

Hokksund Ungdomsskole har satset på sunn, næringsrik kantinemat, men skolen ligger ikke langt unna byens usunne fristelser som boller, brus og sjokolade. Derfor tok skolen grep og fikk utviklet en betalingsløsning som fjerner bruk av kontanter på skolen, slik at elevene skulle handle sunn mat i skolekantinen og ikke i butikkene i sentrum.

I en stadig mer hektisk skolehverdag for elever og lærer med stadig høyere krav til oppfølging og rapportering er det viktig å ta i bruk læremidler som gjør hverdagen enklere, mer motiverende og effektiv. Det kan være vanskelig og tidkrevende å orientere seg i tilbudet av læremidler. Ett av de ledende produktene for lese- og skriveopplæring på markedet er e-Lector.

Det at skolen for alltid skal være slik den er i dag – er vi rimelig sikre på at de færreste tror. Samfunnet endrer seg, og med dem tvinges også skolen til å korrigere kursen. Vi må selvfølgelig passe på at endringene ikke kommer fordi vi på død og liv må forandre for å forandre. Endringene må skje til det bedre. I utgangspunktet elsker vi endringer – det er det som skaper spennende hverdager. Endringene krever at vi må lære noe nytt, vi må forandre oss, planlegge på nytt og skape en annerledes hverdag for oss selv og våre elever. Det er da vi føler at vi lever, at skolen lever og at vi beveger oss enda et hakk nærmere det ultimate læringsfellesskap. Når det såkalte Ludvigsen-utvalget i disse dage diskuterer dyptgripende endringer i skolen, registrerer vi det med stor fornøyelse og glede.

Mandag 27. februar inviterte statsministeren og kunnskapsministeren til et toppmøte om forskning som skulle vare i hele to og en halv time! I åpningstalen sa statsministeren at det særlig skal satses på talentutvikling. Hun spurte om hvordan vi kan gjenkjenne talent, om det fins et system som fanger opp de beste, om vi trenger ordninger for å følge opp talentene og om det for eksempel er slik at et prosjekt som ser solid ut på papiret, vinner fram, før hun til slutt lurte på hvordan vi kan tiltrekke oss de beste internasjonale talentene. Dersom du nå i et øyeblikk av positivt engasjement, glød og vårlig glede tenker på skolen som en arena for disse tanker, tar du skammelig feil. Statsministeren nevnte ikke skole med ett eneste ord, for det det skal forskes på, skal ha internasjonal retning, må vite, og prioritet får "miljøet, ressursene i havet, klimaet og den miljøvennlig energien". At skolen som de ni siste åra nærmest er skildra liggende med brukket rygg, og som "alle" politikere skal styrke, ikke en gang nevnes, er sjokkerende svakt og viser at politikerne hovedsakelig er flinke til å prate og love, men ikke til å handle.

I 1994 ble det vedtatt at alle ungdommer har rett til videregående opplæring etter fullført grunnskole. I henhold til SSB er omkring 200 000 ungdommer elever i videregående skole i dag. Det som har ridd skolen som en mare de siste åra, er at mange av disse aldri står løpet ut. Så mange som én av tre faller fra, og de får verken studiekompetanse eller fagbrev. Noe av frafallet skyldes at elever stryker eller bruker mer enn fem år. Likevel er det ei gruppe som skiller seg ut; de som slutter.

Det at 18 fylkeskommuner har brukt millioner av kroner på NDLA – nasjonal digital læringsarena – er prisverdig. Verden digitaliseres, og skolen kan ikke gå med ryggen inn i framtida. Vi må tilpasse oss endringene og forberede elevene slik at de også møter framtida vel forberedt. Skal vi klare det, kan vi ikke bare gi dem en datamaskin, men trenger læremidler som har tatt opp i seg den digitale hverdagen og som utnytter den. Det er i dette feltet NDLA er så viktig – og at de tilbyr det gratis.