• Ingen støtte i befolkningen for å skrote lærernormen

  8 av 10 vil beholde en nasjonal lærernorm, viser en ny undersøkelse. – Folk skjønner at færre lærere vil gjøre skolen dårligere, sier leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll.

• Barn og unge vil ha opplæring og klare regler for KI-bruk i skolen

  Barn og unge i Norge bruker kunstig intelligens (KI) i skolearbeidet, men mangler opplæring, felles regler og tydelige rammer. De etterlyser også å bli hørt når KI tas i bruk i undervisningen. 

• Meir enn doblar tilskota til skulebibliotek

  Frå i dag kan kommunar søke om midlar til skulebibliotek. Regjeringa har meir enn dobla potten, frå 50 til 103,2 millionar kroner.

• 

  Gir en unik innsikt i norsk skole

  Fem års dyptpløyende analyse av nytt læreplanverk for grunnopplæringen avdekker styrker og svakheter både med prosess og innhold.

• Sluttevaluering av Fagfornyelsen ferdig: Foreslår endringer i læreplanen i matematikk side

  Læreplanene som ble lansert i norsk skole i 2020 er nå ferdig evaluert. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun mener evalueringen gir grunnlag for å gjøre endringer i flere fag. Allerede i dag sendes forslag om endringer i læreplanen i matematikk på høring.

• 

  Advarer om ondsinnede KI-svermer som kan true demokratiet vårt

  En SINTEF- og BI-ledet artikkel i Science ber samfunnet ta grep for å forsvare seg mot mer avansert påvirkning fra KI.

• 

  Bruk av KI øker i skolen – kunnskapsministeren varsler grep

  Bruken av kunstig intelligens i norsk skole øker raskt. En ny rapport viser at KI-verktøy nå brukes av elever i nær tre av fire grunnskoler og i over 90 prosent av videregående skoler. Spørringen Spørsmål til skole-Norge 2025, går til et utvalg skoler og skoleeiere. Her svarer 65 prosent av skolelederne i barneskolen (1.-7. trinn) og…

• Vinnere av Olav Thon Stiftelsens Pris for fremragende undervisning i høyere utdanning

  
  Olav Thon Stiftelsen deler i år ut seks nasjonale priser for fremragende undervisning i høyere utdanning. Prisene går til universitetslærere ved universitetene i Oslo, Bergen, Agder, Sørøst-Norge og NTNU. Hver prisvinner mottar 500 000 kroner, en medalje og diplom.

• 

  Om å få det du trenger – ikke det du ønsker

  Han har et genuint ønske om å gi de unge et utdanningsløp som gjør dem til mennesker med integritet og fotfeste. Ikke til objekter og nyttige konsumenter i forbrukersamfunnet.

• Regjeringen gir grønt lys for lærerutdanninger med mer praksis

  Regjeringen vil ha mer praksis i lærerutdanningene. Nå får Universitetet i Sørøst-Norge prøve ut nye lærerutdanninger med mer praksis og jobb under utdanning, og mulighet til å undervise på flere klassetrinn.

• Pedagogikken først: Slik kan KI styrke læring – ikke erstatte den

  

  Kunstig intelligens (KI) er ikke lenger et fremtidsscenario for skolen, det er en del av læringshverdagen. Spørsmålet er ikke om vi skal bruke KI i undervisningen. Det er hvordan. I en tid der læring krever mer enn å overføre fakta, der elever trenger å utforske, skape, samarbeide og reflektere, må skolen ta aktivt eierskap til hvordan KI skal støtte disse prosessene. Hvis vi overlater dette til teknologigigantene alene, risikerer vi at undervisningen formes av kommersielle hensyn heller enn pedagogiske prinsipper.

• 

  Vil ha mer fokus på hverdagsmatematikk

  Matematikkundervisningen i skolen har blitt for teoretisk slik at ikke engang de flinkeste elevene forstår nytteverdien av den. Løsningen er å knytte faget nærmere folks hverdag.

• Stort potensiale i digitaliseringen hvis læreren får støtte

  
  Digitaliseringen av skolen har kommet for å bli, men fortsatt gjenstår det mye for at de digitale verktøyene blir utnyttet fullt ut, ifølge en ny studie utført av forskere ved Universitetet i Stavanger.

• 

  Hvorfor er det skoler og barnehager som må betale prisen?

  Skoler og barnehager står i en krevende situasjon. Økonomien er presset, tilgangen på kompetanse varierer, og oppgavene blir stadig mer sammensatte. Forslag som kommunekommisjonen i dag legger frem vil ramme barn. For barn og unge betyr dette at kvaliteten på tilbudet i større grad kan bli avhengig av hvor de bor. Barnehager og skoler er sentrale fellesskap i barns og unges hverdag. Her legges grunnlaget for læring, tilhørighet og mestring.

• 

  En oppskrift på en dårligere skole

  Kommunekommisjonens forslag om å fjerne lærernormen vil gjøre tilbudet til skoleelever dårligere, sier leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll. 

• 

  Svenske ungdommer driver med pengespill i skoletiden

  Uautorisert bruk av digitale enheter i skoletiden er vanlig i svenske skoler. Vanligvis brukes datamaskinene og nettbrettene som skolen har gitt elevene, mer enn deres egne mobiltelefoner.

• No kan utdanningsgjeld bli sletta i desse kommunane

  Frå januar 2026 vil dei som bur i landets 189 minst sentrale kommunar kunne få sletta 25 000 kroner utdanningsgjeld årleg. I tillegg blir beløpet som kan bli sletta for dei med studielån i innsatssona Finnmark og Nord-Troms dobla.

• 

  Nasjonalbiblioteket inngår historisk avtale med landets aviser om innhold til kunstig intelligens

  Kopinor og Nasjonalbiblioteket har i dag signert en historisk avtale om bruk av innhold fra landets aviser i trening av norsk kunstig intelligens. Staten betaler 45 millioner kroner årlig for avtalen, som gjør det mulig å utvikle språkmodeller av høy kvalitet til fri bruk i samfunnet. Norge er først i verden med å få på plass en slik avtale.

• Skjermdebatten har sporet av – og barna betaler prisen

  Norske barn skal igjen bli verdens beste lesere sier Kari Nessa Nordtun og Jonas Gahr Støre. Hæ? Når var norske elever best? Arbeiderpartiet rører og føler om dette både før og etter valget. Hvordan havnet Arbeiderpartiet i en situasjon der utdanningspolitikken ser ut til å bli formet av forlagslobbyer, kulturkrigere og anti-skjermaktivister – ikke av forskning, fagfolk eller profesjonen som faktisk driver skolen? Hvor er embetsverket?

• 

  Født sent på året: Urettferdig fra første skoledag?

  Ett band. Fem medlemmer. Alle født i november. Ingenting er på stell. De mener det er fordi de er født sent på året. Kan det være så enkelt? Forskning og erfaringer fra praksis viser at de kanskje er inne på noe.

• 

  Engelsklærarar tek eit stort ansvar for leseopplæringa

  Engelsklærarar tek like stort ansvar for litteraturundervisinga som norsklærarar, viser ny klasseromforsking frå Universitetet i Oslo. I begge fag les elevane lengre tekstar no enn for ti år sidan.

• Elevundersøkinga 2025: Færre elevar opplever mobbing og fleire er motiverte

  Mobbetala i skulen går tydeleg ned, etter fleire år med auke. Det viser resultata frå Elevundersøkinga i år. Positivt er det også at fleire elevar enn i fjor svarer at dei er motiverte, trivst godt på skulen og er tilfredse med støtta frå lærarar.

• Kraftig nedgang i andelen 1. klassinger med egen digital enhet

  Færre 1. klassinger i norsk skole har nå tilgang på eget nettbrett, eller PC enn forrige skoleår. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun gleder seg over de nye tallene fra Grunnskolenes informasjonssystem (GSI).

• 

  Ny studie: Barnehager fanger opp for få barn med behov for ekstra støtte

  En omfattende norsk studie viser at mange barn i barnehagealder som har språk-, utviklings- eller atferdsvansker enten får for lite hjelp – eller ingen hjelp i det hele tatt. Resultatene viser store skjevheter i hvem som får spesialpedagogisk støtte og hvor mye.

• 

  Uke 6-kampanjen tar oppgjør med hatprat i norske klasserom

  Årets Uke 6-kampanje «Rett til respekt» rulles ut og Sex og Politikk tar et oppgjør med hatprat i norske klasserom.

• 

  Ni av ti elever på utveksling anbefaler andre å dra

  – Det er bra at elevene som reiser på utveksling i videregående opplæring, kommer hjem med positive opplevelser i bagasjen. Samtidig skulle vi gjerne sett at enda flere elever valgte å dra. 

• 

  Nasjonale prøver 2025: – Utrolig viktig med forsterket innsats på lesing

  Norske åttendeklassinger presterer litt bedre i både regning og engelsk og likt i lesing sammenlignet med 2024, men flere 5. klassinger enn før sliter med lesing. Det er noen av funnene etter årets nasjonale prøver. Kunnskapsministeren er tydelig på at tallene må bli bedre.

Flere nyheter…