|
(Oslo, 11. januar 2010) Den offentlige finansieringen av fellesplattformen for digitale læremidler i videregående skole, Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA), er ulovlig. En ny juridisk utredning slår fast at den kontroversielle plattformen er i strid med EØS-avtalens konkurranseregler.
–NDLA er ett av flere foretak som driver læremiddelutvikling i Norge, og den offentlige finansieringen av NDLA skaper konkurransevridning i markedet. Offentlig støtte til enkelte foretak fremfor andre hindrer rettferdig konkurranse, og strider mot EØS-avtalen, sier dr. juris Olav Kolstad. Kolstad er en av Norges fremste eksperter på konkurranserett, og har på oppdrag fra Forleggerforeningen vurdert NDLAs finansieringsmodell mot EØS-avtalens konkurranseregler. – Konkurransevridningen innebærer at NDLA kan tilby sine læremidler gratis, mens andre tilbydere må konkurrere på kommersielt grunnlag. I så måte har NDLA et konkurransefortrinn som direkte berører andre aktører på markedet. Finansieringen av NDLA må derfor defineres som statsstøtte av et enkeltforetak som driver økonomisk virksomhet, noe som strider mot EØS-avtalens artikkel 61. Både statlige og fylkeskommunale bevilgninger til NDLA omfattes av dette forbudet, sier Kolstad. EØS-avtalens konkurranseregler skal sikre like vilkår for konkurransen innen det felles markedet. Norge er forpliktet av denne avtalen, og ved mulige brudd på EØS-avtalens konkurranseregler, kan forholdet klages inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA. Forleggerforeningen la i forrige uke frem den juridiske rapporten for Kunnskapsdepartementet. – Vi er i dialog med statssekretær Lisbet Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet, og avventer departementets reaksjon før vi vurderer hva vi vil gjøre videre, sier administrerende direktør i Forleggerforeningen Per Christian Opsahl. NDLA har siden oppstarten i 2007 måttet tåle mye kritikk for sin organiseringsmodell. I tillegg til Forleggerforeningen, har Utdanningsforbundet, Lektorlaget og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening stilt seg kritiske til en mulig utvikling mot noe som har blitt omtalt som ”monopolliknende tilstander i læremiddelmarkedet”. |