Skrive seg til lesing med talende tastatur

Mona Wiklanders

Mona Wiklanders

Det var mange inspirerte lærere som fikk høre om Mona Wiklanders arbeid med metoden ”Skrive seg til lesing med talende tastatur” (STL+) på et åpent arrangement i Oslo i oktober. Mona Wiklander, IT-pedagog og spesiallærer ved Sandviken kommun i Sverige, kunne fortelle om stor suksess gjennom flere år med denne metoden i lese- og skriveopplæringen.

I sitt arbeid med lesing og skriving i spesialundervisningen så hun at datateknologi som talende tastatur og talesyntese hadde enorm verdi for disse elevene. For ti år siden begynte hun å la alle elevene i en førsteklasse følge den arbeidsformen hun hadde hatt så god erfaring med. Kungsgårdens skola hadde to førsteklasser, og den andre klassen fulgte tradisjonell bokstavundervisning. Resultatet var oppsiktsvekkende. Utviklingen gikk mye fortere hos elevene som hadde jobbet med STL+. De lærte seg å lese betydelig raskere enn parallellklassen. Elevene fikk et større ordforråd, skrev lengre tekster og lærte seg raskt punktum, stor bokstav og mellomrom. De leste også tekster med bedre intonasjon. Og overraskende nok, - når de startet med håndskrift i andre trinn, ble håndskriften bedre også!

Siden høsten 2010 har alle elevene i første trinn i hele Sandviken kommun brukt datamaskiner når de skriver, og alle lærerne har fått nødvendig opplæring. Mona kan også fortelle at denne arbeidsformen har godt dokumenterte resultater gjennom et forskningsprosjekt gjennomført av Högskolan i Dalarna. Resultatene i Sandviken har fått stor oppmerksomhet i Sverige, og det er i dag mange kommuner og skoler som følger arbeidsformen. Tone Finne, som er IT-pedagog og ivrig entusiast med mange års erfaring fra Bredtvet kompetansesenter, kunne fortelle at det er mange skoler i Norge som er i gang med å jobbe på denne måten. Vi har også flere voksenopplæringer som bruker STL+ i norskopplæringen av minoritetsspråklige.

STL+ er en helhetlig måte å jobbe med lesing og skriving på, ved hjelp av lydering og tale på datamaskin. Elevene skriver ut fra eget hode og fantasi, og de ferdigheter de har. Når de skriver en bokstav på tastaturet, får de høre bokstavlyden. De lytter seg frem til ordet de vil skrive, og får både ordet og setningen opplest umiddelbart. Dialogen mellom læreren og eleven er veldig viktig i denne prosessen, og teksten rettes sammen med barna. Det som skrives skal utgå fra elevens eget hode, mens læreren er tett på i språkprosessen. 

Alle førsteklassinger gleder seg til å lære å lese og skrive. Det er imidlertid mange barn, særlig gutter, som har dårlig utviklet finmotorikk når de er seks år, og sliter med å forme bokstavene for hånd. Da hender det at de bruker så mye energi på dette at det hemmer språkutviklingen, og at de mister lærelysten. Derfor velger vi å skrive på datamaskin fremfor med blyant det første året, sier Mona Wiklander.

En viktig årsak til de gode resultatene er ifølge Wiklander at barna har så mye de ønsker å formidle og datamaskinen gir dem muligheten til det. Det å kunne skrive det de selv ønsker, selv om de ikke kan lese, gir stor mestring. De skriver tekster med mening fra første stund, og motivasjonen er høy. De lærer seg å skrive fortere og blir digitalt kompetente. Dette gir høy grad av tilpasset undervisning, da alle kan jobbe sitt nivå, og gjennom felles språksamtaler lærer barna av hverandre. For å ha suksess med denne arbeidsformen er det avgjørende at læreren bruker tid på de undrende samtalene underveis, og gjennom dialog, støtte og fokus på språkutviklingen oppnås de beste resultatene, sier hun.

Alle som jobber etter Wiklanders metode har gode resultater. Hun understreker imidlertid at for å lykkes må både lærere og skoleledere gå helhjertet inn for oppgaven.

 «Tekniken ett effektivt hjälpmedel - pedagogiken gör skillnaden» Mona Wiklander