Anonym retting

Anonym retting – rettferdig system eller byråkratisk tull?

I de siste to åra har det vært en kamp mellom Elevorganisasjonen (EO) og Utdanningsforbundet (UF) om anonym retting. Er anonym retting framtida, eller er det nok et desperat forsøk på å fjerne fokuset fra lærernes kjerneområder?

Utdanningsforbundet hevder at anonym retting fører til mer byråkrati, mer papirarbeid og gir lærerne mindre tid til elevene. Elevorganisasjonen på sin side fnyser av slike protester, og de lurer på om lærerne er klar over at de behandler elevene urettferdig, men ikke vil innrømme at de faktisk gjør det.

Bakgrunnen for EO sin bekymring er en rekke rapporter fra bekymra elever. Det samme prøvesvaret har fått ulik karakter, elever som har vært i "konflikt" med en lærer, forteller at karakterene deres har stupt etter konflikten, andre har vist til at de populære elevene eller de pene jentene får gode karakterer på alle prøver uansett prestasjon. Elevorganisasjonen vil ha slutt på at trynefaktoren skal bestemme karakteren, og at læreren i stedet skal vurderer elevene etter hva de faktisk presterer.

For den som har stått på sidelinja, er slike argument svært så fornuftige. Bare det at det sås tvil om vurderinga er objektiv nok, burde gi grobunn for en så stor skepsis at det ledet til endringer. Ingen kan vel med hånda på hjertet forsvare et urettferdig system som fokuserer på annet enn besvarelsen?

Joda, Utdanningsforbundet kan. De tviholder på, ja, forsvarer det urettferdige systemet som det eneste salige. Lederen, Ragnhild Lied, sa til Aftenposten at de hele tida har vært sterkt imot anonym retting: "- Uansett hva elevene mener, så er det en subjektiv opplevelse. Læreren legger derimot til grunn en faglig og proff vurdering. Elevene vil nok kunne oppleve urettferdighet til tider ettersom vurderingsarbeid er krevende." 

Anonym retting

Anonym retting er det samme som all annen retting, men med den naturlige forskjellen at du ikke kjenner hvem som har levert besvarelsen. La oss for letthets skyld si at dette er en tekst i for eksempel norsk. Da er det teksten som er i fokus – og kun den. Ingen "forstyrrende" minner, opplevelser eller bilder av eleven er i hodet på den som retter og vurderer.

Vurdering er et emne alle mennesker på en eller annen måte har god erfaring med. Når vi etter et teaterstykke drøfter stykket med venner, vurderer vi, men da på et subjektivt plan – selv om vi legger inn noen premiss slik at vi framstår balanserte. En lærer derimot, må jobbe motsatt og konsentrere seg om det objektivt kjente – være balansert og konsekvent. Subjektive kriterier passer ikke han.

Utdanningsdirektoratet (Udir) har i de senere år jobba med vurderingsreglementet. Hensikten har vært at vurderinga skal spisses mot det som er hovedmålet; læring. Vurderinga skal altså være læringsfremmende, og den skal danne grunnlag for tilpassa opplæring. Udir har gitt ut flere instruktive veiledere i tillegg til at Forskrift til Opplæringsloven er justert.

I Forskrift til Opplæringsloven slås det fast fire viktige prinsipp. Elever lærer best når de

·         forstår hva de skal lære, og hva som er forventa av dem

·         får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen

·         får råd om hvordan de kan forbedre seg

·         er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

 

Utdanningsforbundets motstand

På forbundets hjemmeside fronter nestleder Haldis Holst Utdanningsforbundets motstand mot anonym retting. Hun sier: "Noe av det aller viktigste i vurderingsarbeid er at det bygger på gjensidig tillit. – Elevene må vite noe om hva de skal kunne og hva som skal til for å få karakterer, hvis det er det som er målet. Noen ganger er det en annen type vurdering enn karakterer, sier hun. For å oppnå det er det viktig at elevene kjenner vurderingskriteriene. Eleven må få gode og klare tilbakemeldinger som gjør det mulig å forbedre seg. – I vurderingen fra læreren må eleven forstå hvorfor han eller hun får den karakteren som læreren setter."

I sin argumentasjon bruker Holst mange av de samme orda som står i forskriften. Det å bruke dem for å avvise anonym retting, må skyldes at hun ikke forstår skolen, eller hvordan vurdering gjøres i 2015. Det er vel ingen lærer i dag som ikke bygger vurderinga på vurderingskriterier som elevene kjenner. Det er jo de som er forbindelsen mellom eleven – teksten – læreren.

Det viktigste som Holst og Utdanningsforbundet må forstå, er at vurderingskriteriene er de samme uansett hvem som skriver teksten, og uansett om den er skrevet av en elev du kjenner navnet på eller ikke – det er her de objektive kriteriene skal sikre likhet og forutsigbarhet.

Anonym retting stiller også strengere krav til den som retter. Det å gi eleven gode og klare tilbakemeldingerer spesielt viktig når "samtalen" mellom lærer og elev helt og holdent hviler på teksten. Da blir det enda mer fokus på tekstens svakheter og muligheter – noe lærer må formidle i sin framovermelding. Jeg ser at dette kan ta noe lenger tid, men kvalitet koster – alltid?

Det er ei forutsetning at vurdering skal bygge på tillit. Hele forutsetninga for å være lærer, er jo at elvene oppfatter oss som en faglig autoritet som likebehandler, og som har i fokus deres ve og vel for å skape et trygt læringsfellesskap. Det er her det objektive skjønnet skal være dominerende, og jeg blir både oppgitt og opprømt når Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied, sier at Uansett hva elevene mener, så er vurdering en subjektiv opplevelse.

Fullt på høyde med den uttalelsen er nestleder Holst når hun hevder at det ikke bare er teksten vi skal vurdere: "- Retting av prøver er bare en liten del av vurderingsarbeidet en lærer gjør av elever. Læreren følger elevene gjennom timer over et helt år, og man må se sammenhengen i det arbeidet elevene gjør." Dette bryter med alle prinsipp for vurdering. Det å antyde at vi må ta hensyn til andre ting enn det eleven faktisk viser i sin tekst eller i sitt prøvesvar, er å kaste vurderingskriteriene på havet, innføre subjektive element og gjeninnføre trynefaktoren.

Anonym retting 2015

"For å kunne gi gode tilbakemeldinger som utvikler eleven må man vite hvem man gir tilbakemeldingen til. All vurderingsforskning tilsier at elevene ikke lærer av skriftlig tilbakemelding alene," sier Utdanningsforbundets nestleder, Haldis Holst. Hun, og hennes forbund, tror altså at det å levere en tekst anonymt, også betyr at eleven anonymiseres i hverdagen. Det er ganske utrolig at de ikke har fått med seg hvordan dette fungerer.

Hele intensjonen med anonym retting er at den som leverer teksten, ikke skal være kjent for den som retter den. Fordi det er teksten som skal være i fokus, ikke eleven.

Når teksten etter noen dager er ferdig retta, kommentert og vurdert, får eleven den tilbake, og den som har vurdert teksten, blir da kjent med navnet til den som eier teksten.

Dersom du for eksempel bruker It's Learning, fins det en egen funksjon som lar elevene levere anonymt, og først når lærer har vurdert alle tekstene, blir navnene kjent og karakteren lagt inn i den enkelte elevs karakterbok.

Da jeg starta med anonym retting, oppdaga jeg at når jeg visste hvem som hadde skrevet teksten, lå bildet av eleven i bakhodet og forstyrret. Jeg har alltid trodd at jeg var så profesjonell at det ikke betydde noe at jeg visste hvem som hadde levert teksten. Det stemte altså ikke, og kolleger som også har prøvd anonym retting, har samme erfaringa.

Utdanningsforbundet har i sin argumentasjon mot anonym retting også hevda at lærere kjenner elevene så godt, at uansett om eleven leverer anonymt eller ikke, vil eleven bli gjenkjent. Det er heller ikke sant. I starten noterte jeg hvem jeg trodde var tekstens opphavsmann eller –kvinne, nettopp for å se om jeg klarte å gjenkjenne elevene. For det første var det vanskelig å bestemme seg for hvilken elev det var som eide teksten, og ofte helgarderte jeg. Når resultata da kom, viste det seg at jeg ikke hadde rett på en eneste elev. Jeg har etter hvert lang erfaring med anonym retting, og tanken på hvem det er som har skrevet teksten, er ikke lenger fremtredende eller noe jeg reflekterer over. Nå er det bare teksten og meg, og jeg er alltid spent når jeg åpner opp for å se vurderinga. Det som da er interessant, er å følge med på elevens utvikling – hvem har forbedra seg mest?

Det som gjør at jeg vil fortsette med anonym retting, er at jeg har funnet en form som passer mine fag. Jeg føler den ivaretar forskriften og setter eleven og dennes tekst i fokus – og det er svært rettferdig. Jeg setter alltid av inntil to timer slik at eleven kan korrigere, rette og bearbeide teksten sin. I tillegg får alle elever som har et svakt resultat, personlig oppfølging eller veiledning.  

Det som kanskje er den aller viktigste erfaringa å ta med seg, er at det blir et økt fokus på teksten, det blir en fagbasert dialog mellom elev og lærer, tekst og fag er i fokus og elevene opplever økt mestring og glede. Det siste er kanskje den aller viktigste motivasjonsfaktoren for å lykkes.

Kilder:

Elevorganisasjonen

Utdanningsforbundet RL

Utdanningsforbundet HH

Utdanningsdirektoratet

Aftenposten

NRK