Er Unibok ei smart bok eller en dårlig kopi?

Arne Jørgen Løvland

Da Gyldendal lanserte si Smartbok i 2010, er det naturlig å tenke at både Aschehoug og Cappelen Damm ble tatt på senga. Det tror jeg faktisk ikke at de ble. De tenkte nok heller at dette neppe ville bli en suksess. Lærerne er for konservative, digitalt ukyndige og det å få elevene over på ei elektronisk bok, det vil aldri skje. Når Gyldendal opplevde en enorm respons og blest, og også en viss suksess, har noen i Aschehoug og Cappelen Damm snudd på hælen og utvikla Unibok. Nå inviterer de oss til å teste den gratis neste skoleår. Om du bør gjøre det, skal du få svar på snart.

Lærebokmarkedet er et digert marked som forlaga har tjent svært godt på, og det er vel ikke utenkelig at de har tenkt som mang en nordmann før dem har tenkt; det går så bra, så hvorfor endre på det som fungerer i dag. Det vil garantert også virke i morgen.

Samtidig som forlaga har fortsatt å sende ut nye lærebøker i et jevnt tempo på papir, har skolen blitt digitalisert. Skolen har vært gjennom et skallskifte. Millioner av kroner er investert i datamaskiner, projektorer, trådløse nett, servere, skrivere og IT-ansatte. Undervisning er lagt om og svært mye av hverdagen i mange klasserom er digitalisert.

I de samme åra har altså bokbransjen tviholdt på papirboka, inntil Gyldendal en dag fikk den smarte ideen å lage ei Smartbok. Dette var ingen ny oppfinnelse, for det fins en rekke digitale lærebøker på markedet. Felles for dem er at de er laget av små, innovative forlag. Smartbok var den første kommersielle boka som retta seg mot en rekke fag i videregående skole, og som også var laget av et av de store forlagshusa.

I alle bransjer fins det noen som går foran, noen innovative og kreative sjeler som tør å satse nytt og annerledes. Det er her Gyldendal har gått foran og rydda vei. Det som er overraskende, er at ingen andre forlag har kasta seg over mulighetene – før nå – fem år etter at Gyldendal klekket sin bokidé.

Uniboka

Allerede idet du åpner Unibok, ser du at dette er enkle saker. Når vi åpner ei vanlig bok, blar vi ett og ett ark. I Unibok fins det tre ulike måter å bla på – den ene er vel strengt tatt ikke en gang å bla, men å la teksten rulle. Problemet med den, er at du ikke aner hvor du er. Sidene er ikke paginert, men det fins en meny nederst som angir sidetallet. Rullefunksjonen fungerer oppover, men ikke nedover. Du kan klikke deg ei og ei side framover, men da blir sidene delt tilfeldig.

Den andre måten å bla på, er å velge enkeltside. Der skaper lettere oversikt, men det er fryktelig irriterende at sidene også her deles tilfeldig. Du må klikke deg fram og tilbake for å få oversikt over teksten eller oppgaven.

Den tredje måten å bla på er dobbeltside, og den metoden fungerer best. Det er iallfall den måten vi får best oversikt, selv om vi også her opplever at sidene deler seg på de underligste steder. Dersom vi har menyen åpen, blir det enda snålere å lese og bla da sidene ikke komprimeres, men skyves mot høyre.

Om boka

Ser vi på utseendet, farger og andre grafiske uttrykk, er Unibok barnslig enkel, og det er heller ikke lagt inn verken lydinnspillinger eller filmsnutter. Det fins heller ikke en ressursbank.

Det er lagt inn en rekke tabeller, tenkepauser, rammer og oppsummeringer. Disse har alle ulike farger, ofte ulike skriftfarger og teksten i dem er ofte satt uten linjeskift. Ikke bare skaper det vansker med å lese rammeteksten, men det virker rotete med så mange ulike farger.

I Unibok kan du ikke få opplest hvilken som helst del av teksten. Det er kun deler av den som er innlest på forhånd. Muligheten til å markere og notere er heller ikke god i Unibok – den virker rett og slett uferdig.

Boka er god å lese, har en rekke fotografi, og er en tilpassa versjon av læreboka. Det ser vi blant annet ved at henvisning til oppgaver er lagt inn som lenker i brødteksten, og det lenkes også til andre sider i den digitale boka. Akkurat det er positivt.

Unibok er ikke prissatt, men det presiseres at gratisperioden varer ett år. Når har Aschehoug tradisjonelt vært det forlaget som skal ha godt betalt for alt på nett – og jeg vet at mange skoler aldri seriøst har vurdert å kjøpe lærebøker derfra. Det skyldes ikke bare pris, men også at det vi har betalt for, har vært banalt enkelt, rimelig beskjedent og ofte resirkulert i flere år.

Oppsummering

Det er ikke så lite sjokkerende at to store forlagshus velger å lansere en rein kopi av konkurrentens. At de ikke har tenkt en selvstendig tanke, er bemerkelsesverdig, for Unibok er i beste fall et uferdig reisverk til noe som kan bli ei digital lærebok en gang i framtida.

Unibok kalles en ny generasjon digital lærebok. Som ved alle fødsler, er det et håp at det som kommer ut, er velskapt. Når det gjelder Unibok, kan det ikke en gang med øynene lukket sies at dette er velskapt, men et produkt som helst burde forblitt der det var før fødselen. Det å lansere noe halvferdig, har aldri vært lurt, å lansere en dårlig kopi, er hakket verre.

Så til dere som vurderer å ta i bruk Unibok som gratisversjon for å teste den ut, gjør for all del ikke det. Du må ikke utsette elevene for dette, men la heller en eller to elever få som oppgave i å anmelde boka. Gjerne som en fordypningsbesvarelse i norsk.

Dersom du som lærer vurderer digital lærebok, kan det være greit å se gjennom Unibok, men kontakt samtidig Gyldendal – så er jeg sikker på at du får en gratisperiode også hos dem. Den vil gi deg mye mer.

Alternativet er enkelt; å undervise papirløst. Det beste med å undervise papirløst, er at du skaper ditt eget unike og smarte univers av alt det som fins av levende ressurser – helt gratis.  Akkurat det er særdeles Smart og gir et Unikt, personlig produkt!