NDLA – NORSK FOR YF OG SF – GÅTT UT PÅ DATO?

NDLA – NORSK FOR YF OG SF – GÅTT UT PÅ DATO?

Det at 18 fylkeskommuner har brukt millioner av kroner på NDLA – nasjonal digital læringsarena – er prisverdig. Verden digitaliseres, og skolen kan ikke gå med ryggen inn i framtida. Vi må tilpasse oss endringene og forberede elevene slik at de også møter framtida vel forberedt. Skal vi klare det, kan vi ikke bare gi dem en datamaskin, men trenger læremidler som har tatt opp i seg den digitale hverdagen og som utnytter den. Det er i dette feltet NDLA er så viktig – og at de tilbyr det gratis.

I vår serie der vi vurderer kvaliteten i ulike fag i den digitale læringsarenaen NDLA, er vi i dag kommet til Norsk YF. Det er ikke bare en ressurs for yrkesfag, for VG1 er ment å være en læringsarena for både yrkesfag og studieforberedende retning.

NDLA er et tilbud til videregående skoler og Norsk YF er en del av dette. Det styrende elementet i alle fag, er kompetansemåla. Det samme må også være ledestjerna for NDLA. Når vi går til sidene deres, forventer vi å finne lærestoff som tilfredsstiller krava. En kjempefordel som digitale læreverk har, er at de lever; de endrer seg, legger inn aktuelt stoff, tar bort, korrigerer og justerer. 

Norsk YF

NDLA Norsk YF har ikke endra seg på ett år – og det at du møter den samme forsida dag etter dag, er en stor svakhet. De har valgt å lage en felles ressurs for VG1 i yrkesfag og studieforberedende. Det valget er en annen svakhet og virker mildest talt underlig. Det er laget 15 kapitler, og på utsiden virker det som alle fagelement fra kompetansemåla dekkes – med unntak av retorikk.

Vi kan røpe det med en gang, tanken på at en lærer på studieforberedende skal finne lærestoff som tilfredsstiller dennes kompetansemål her, er en fjern drøm. Kvaliteten er rett og slett for lav.

Norsk YF er ustrukturert, og det har tydeligvis kommet til ulike forfattere underveis. Disse har hatt sine ideer, og i stedet for å bygge om det de har laget, er det nye stoffet lagt til. Da opplever vi som under skriftlige tekster at kåseri fins som eget punkt og som et alternativt opplegg under skrivetips. Det samme skjer under formelt brev, det tas opp som eget emne og dukker opp igjen senere også.

Oppbygginga av kapitlene er tilfeldig, og det virker ikke som det er en norsklærer som har planlagt dette. Til tider brukes kompetansemålas begrep muntlige tekster og skriftlige tekster. Under muntlige tekster ligger et opplegg om presentasjoner, mens det under skriftlig fins sjangre som møtereferat, leserinnlegg, brev og kåseri. Jobber du med kapittelet, vil du også finne debattinnlegg og essay. Episk, lyrisk og dramatisk diktning er lagt som egne ressurser sammen med sammensatte tekster. Dette er svært forvirrende og usystematisk. 

Episk diktning er laget som et analytisk kapittel omkring novelletolking. Enkel og grei tilnærming, men uhorvelig teoretisk lagt opp. Hvorfor brukes ikke noveller som eksempler underveis? Når mange av novellene som er lagt inn, mer har preg av å være fortellinger, er det spesielt viktig. Det kan virke som om kapittelet er lagt opp mot yrkesfaglig studieretning, og så er det i ettertid tenkt at dette også passer for studieforberedende. Det gjør det så avgjort ikke. For det første rotes det voldsomt med begrep, oppgaver kalles spørsmål til tekst eller oppgaver om hverandre, og novelle kalles tekst, novelle eller fortelling om hverandre. Spørsmålene til tekstene er hovedsakelig banale og tester overflatekunnskap, og bare enkelte av dem er analytiske. Elevene blir svært ofte bedt om å skrive ei novelle – det er en risikosport når eksemplene som elevene skal ta utgangspunkt i, er så svake.

Det er et kjempeproblem at når vi klikker oss innover så kastes vi rett som det er kastes ut, slik at ramma hvor vi navigerte fra, tømmes. Da må vi klikke oss tilbake til stedet vi nettopp kom fra.

Et annet problem er sidestrukturen. Det er for lite plass til tekst, og ramma helt til høyre med kompetansemål og hva kapittelet inngår i, må bort. Da vil tekstområdet utvides og lesinga blir enklere. Dette er spesielt tydelig under noveller, og særlig når teksten Alle vi skal leses.

NDLA må tilpasses kompetansemåla, noe som betyr at kvaliteten må opp. De tekstene som brukes, må være gode, relevante og innby til analytisk arbeid. 19 dikt virker da imponerende nok, men når kun et par av dem er av god kvalitet og skrevet av anerkjente norske lyrikere, er det et usedvanlig tynt utvalg. Enda verre blir det når det kun er laget spørsmål til ett av dikta!

I første klasse er kulturmøter og kulturkonflikter et fastsatt emne. Hos NDLA er dette et underlig kapittel. Det handler hovedsakelig om gutter mot jenter, muslimske jenter og homofili. Kulturmøter er da så mye mer, både positive og ikke minst spennende. Jovisst opplever vi kulturkonflikter, som for eksempel samenes historie. I og med at de er glemt av NDLA, kan det være lurt å lage en god ressurs under dette emnet.

Oppsummering norsk YF

Da de skapte Norsk YF og Norsk SF, må de ha tatt utgangspunkt i læreboka, og ikke tenkt digital læringsressurs. Noen av oss husker de aller første digitale lærebøkene, de var fulle av interaktive oppgaver som viste seg å teste overflatekunnskapen – og kun det. Elevene opplevde det som annerledes, hadde det moro i tolv minutt, og klikket seg kjapt gjennom uten å sitte tilbake med annet enn vondt i håndleddet. Også de første digitale verkene var materialisert i en bokverden. Nå har vi levd en stund i en digital verden, og det er på tide å ta utgangspunkt i den.

I Norsk YF sitt kapittel om språk, møter vi noe av dette. Kapittelet er alt for teksttungt og må strammes kraftig inn og gode og relevante oppgaver må lages, men ut over det, er dette veiene å gå. Her har de benytta Dialekt-Xperten som ressurs. Heller ikke de er voldsomt innovative i dag, men det gjør verket iallfall noe mer interaktivt.

Noe av det samme møter vi i kapittelet om nynorsk. En rekke videoer som de dristig kaller e-forelesning, visualiserer kunnskapsstoffet. Dette gjentas i det uendelig uten variasjon, uten lagde oppgaver og uten elevinvolvering. Dette holder ikke, selv om videoinnslagene er en variasjon.

Når vi ser på hva vi får i Norsk YF, er nok noe av dette godt nok for YF, men på grensa til det ubrukelige for SF. Den lærer som skal bruke ressursen, uansett skoleslag, kan i svært liten grad bruke den som den er, men må lage det meste av spørsmål, oppdrag eller oppgaver selv. Da blir det for mange meningsløst å bruke NDLA som en norskfaglig ressurs.

Norskressursen i NDLA krever ei opprydding. Få bort den kunstige delinga i YF og SF – lag en kvalitetsressurs etter kompetansemåla, de er jo identiske. Dere må også kunne klare å dele dette i VG1, 2 og 3 slik at det faktisk fungerer.

Det er på tide at de gode intensjoner begraves og kvalitetstanken vekkes til livet. Først må kompetansemåla brekkes ned i læringsmål som er overførbare til et digitalt læreverk. Deretter må dette organiseres – tenk bruker og opplevelse: Hvordan kan vi forkorte lærestoffet slik at vi kommer kjapt og presist til læringsmålet? Hvordan gjøre lærestoffet digitalt? Hvilke pre har NDLA kontra boka og hvordan kan vi klare overføringa? Hvordan involverer vi elevene, pirrer, irriterer, provoserer eller engasjerer vi dem? Hvordan kan vi unngå å være repetitive?

Når du lager digitale læreverk, har du et hav av muligheter. Du kan legge ut lyd, video, animasjoner, grafer, tabeller, interaktive øvelser, bilder og lignende, kanskje ikke først og fremst for å gjøre læringsprosessen så mye bedre, men for å skape variasjon og motivasjonen som kan føre til økt læring. Det er det som er det digitale læreverkets store fordel, og her sviktet NDLA norsk. Alt for mye er tekstbasert og alt for mye er repetitivt. Det skaper et monotont og flatt læreverk og er ikke den ressursen det skal være.