Arne Jørgen Løvland

NDLA – HVA HAR VI FÅTT FOR 450 MILLIONER KRONER?

I 2006 bevilga Kunnskapsdepartementet 50 millioner kroner til utvikling av digitale læremidler i videregående opplæring. Departementets mål var å få opp den digitale bruken i skolene. I september 2007 ble første fase lansert, og året etter var NDLAs tre første fag klare for skoleåret 2008-09. De 18 fylkeskommunene overtok hele ansvaret fra og med skoleåret 2009-2010 – og cirka 450 millioner skatte-kroner seinere, er det på tide å se hva de har fått til.

NDLA møtte umiddelbar motstand. Særlig var forlagsbransjen skeptiske til å få en statsdrevet konkurrent. Intensjonen til Kunnskapsdepartementet var ikke å skape en konkurrent, men å få fart på den digitale utviklinga i videregående skoler. På skolene var skepsisen stor, og mange lærere var direkte fiendtlige til satsinga. I 2009 kom Rambøll med Evaluering av NDLA på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. De sier på side 9: På skolenivået vet vi at NDLA.no i varierende grad er i bruk, både på grunn av generelle utfordringer knyttet til IKT i skolen, og til dels motvilje i lærerkollegiet mot å gå vekk fra tradisjonell undervisning og bruke for eksempel digitale læremidler.

Nå som NDLA har eksistert i noen år, er det på tide å måle kvaliteten deres. Kanskje ekstra viktig i disse dager da Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm har kommet med konkurrerende produkt, eller digitaliserte versjoner av læreboka. De har ikke 18 fylkeskommuner i ryggen, men i stedet lang erfaring i å lage lærebøker. Kan kvalitet kjøpes, eller må det dyrkes fram?

Begrensninger

Vi må med en gang gjøre det klart at dette ikke er en fullstendig analyse av alle NDLAs fag, men en analyse av fellesfaget Norsk VG2, VG3 studieforberedende. Vi har sett på andre fag, og konstaterer at det er store forskjeller. Engelsk har for eksempel en struktur som et memory-spill, naturfag har mange interaktive oppgaver og samfunnsfag er et fag elevene skal lese svært mye i.

NDLA

Athenae har i tre år foretatt ei evaluering av NDLA gjennom årlige rapporter. Den siste er fra 2013. Generelt har historien vist at evalueringer der den som eier det som evalueres, og betaler den, får det resultatet de ønsker. Det er ikke nødvendigvis tilfellet her, men validiteten kan det i det minste stilles spørsmålstegn ved når de som deltar i undersøkelsen er 16 lærere og 20 elever. Et, for å si det mildt, beskjedent utvalg respondenter. Enda verre blir det når vi tar for oss norsk, to lærere er med, og det opplyses ikke om disse har elever med i undersøkelsen.  

Evalueringa til Athenae er ei lovprisning av NDLA og deres utvikling, og det fins nesten ikke negative ytringer. Nå sies det at evalueringa er en brukerundersøkelse, og dermed overfladisk uten å foreta ei kvalitativ vurdering av innholdet. For fylkeskommunen har det tydeligvis vært godt nok, men er det det? Det var det vi ville finne ut av ved å se på norskfaget, som har vært med siden 2007. Med en åtte-årig historie bak seg, må vi forvente at faget er gjennomarbeida slik at det de tilbyr, er noe NDLA går god for og er stolte av.

Er NDLAs tilbud til norsklærerne et godt produkt?

Når vi går til en digital læringsarena, gjør vi det med håp om å finne noe som kan gi oss og elevene noe å jobbe med. Det må være oversiktlig og enkelt å finne fram. Innholdet må ha høy faglig kvalitet, og oppgavene må utfordre elevene slik at læringsaspektet ivaretas. Tekstutvalget må være spennende og spørsmåla til tekstene må være relevante, ha et norskfaglig fokus og være med på å gi eleven analytiske kunnskaper. Kort sagt; det må innfri kompetansemåla.

NDLAs åpningsside for norskfaget har hovedfokus på at Alf Prøysen er 100 år. Han er nok ikke det, men kunne vært det om han ikke var død. Det å ha en fokussak er smart og er med på å aktualisere læreverket. Forutsetninga er at saken ikke ligger mer enn et par uker før den skiftes med en ny. Alf Prøysen ville fylt 100 år i juli i fjor. Nyhetssaken om han ble sist oppdatert i august i fjor!

Helt nederst er det lenker til en rekke verktøy (flere av dem fungerer ikke), og to av disse finner vi både oppe på høyre side som ressurser, og i ramma på venstre side!

På åpningssida fins også mulighet til å like siden på sosiale medier – det er 268 som liker NDLA norsk på Facebook, ingen på Google+. Det er en nyhetsstrøm fra Twitter der innlegga er minst én måned gamle! Til venstre for nyhetsstrømmen, kan brukere kommentere, og vi finner kommentarer som "sexy" og "her er det noe galt". Ved siden av fins ei ramme med nye ord fra Språkrådet! Alt dette kan vel tas bort. Ei lærebok vil alltid være ei lærebok, og det er vel rimelig naivt å tro at elever går hit for å twitre, kommentere, dele eller like. 

Det som burde vært hovedfokus, er lærestoffet. Det er gruppert i ei ramme helt til venstre under tittelen Fagstoff. Du kan velge mellom å se Alle, Vg2 eller Vg3. Klikker du på VG2 eller på VG3, skjer det ingen ting ut over at bakgrunnsfargen på bokstavene endrer seg.

Uansett hvilket fagstoff – heretter kalt kapittel – du velger, så følger innholdsramma med deg. Når du åpner et kapittel, kommer teksten like til høyre for innholdsramma, i midten, mens det til høyre for den igjen åpnes ei lita ramme med tre faner; Kontekst, Verktøy og Min læring. I tillegg fins kompetansemålet og hva kapittelet inngår i. Plasseringa gjør at området for tekst begrenses, og dessuten skaper det et rotete oppsett. Hvorfor kan ikke kompetansemåla innlede hver kapitteltekst?

Noe som er genialt, er ei lita ramme øverst til høyre med kommandoer som Skriv ut, Lytt til tekst, Innbygg og Enkel visning. Den siste åpner teksten i ei egen rute og skaper mer ro for leseren.

Ganske ofte åpnes ei eller flere smale rammer mellom teksten og ramma med de tre fanene. Det kniper tekstområdet enda mer, og nå er det ulovlig lite. I rammene kan det være ordforklaringer, forfatterpresentasjoner eller andre faglige element. Ordforklaringene er viktige, men det bør lages et helhetlig system som tar mindre plass. Hva med å lage ei ramme over teksten oppe til høyre sammen med kommandoene?

Undervisningsdelen

Innholdsramma helt til venstre har bakgrunnsfargen grå-blå, slik at den er lett å oppdage. Tittelen Fagstoff skjuler 17 kapitler. Kompetansemåla er svært ulike i VG2 og VG3, og det er underlig at det ikke er skilt mellom trinna. VG1 finner vi ikke her, men sammen med yrkesfag. Et underlig valg.

Vi har gått gjennom hvert kapittel i VG2/VG3, og grundig vurdert fagstoffet, tekstene, oppgavene, strukturen, vanskegraden og brukervennligheten. Vi har vært innom flere enn 600 sider, og det vil naturligvis føre for langt å presentere alt her, men helt til slutt i denne artikkelen, finner du ei lenke til den detaljerte gjennomgangen. Her vil vi presentere deg for det viktigste.

Oppsummering

Vi vet ikke om forfatterne av norskfaget i NDLA har en idé om hva de vil med verket. Hva de vil at elevene skal sitte igjen med. Har de i det hele tatt vurdert kompetansemålas bredde og tatt hensyn til formålet med faget. Det siste virker for usannsynlig, for her er det hovedsakelig overflatelæring som er i fokus. Dybdelæringa som du skal få gjennom blant annet litterære diskusjoner og i arbeid med skjønnlitterære og andre tekster, den er så å si fraværende. Når det dukker opp for eksempel en skjønnlitterær tekst, er det underlig at elevene da skal finne ord som ikke er norske, finne ord med positiv eller negativ ladning og det eneste analytiske de skal, er å finne temaet.

Det aller største problemet, er i forbindelse med tekster og oppgaver. Det ville vært naturlig å kalle det spørsmål til tekster, men i NDLA ligger det ei tydelig blå ramme under hver fag-, sak- eller skjønnlitterære tekst med ordene Oppgaver. Som oftest er det tomt her, men noen ganger virker det som det er lagt inn stoff her bare for å ha noe liggende. Andre ganger endres tittelen til Praktisk stoff. Det underlige er at når du klikker på det praktiske stoffet, dukker det oftest opp spørsmål til teksten.

Vi lurer på om NDLA måler antall klikk. Når vi har lest fagteksten til et kapittel, fins det av og til oppgaver til teksten. Disse ligger ofte som lenker helt nederst på siden. Noen ganger sies det at en tekst eller en oppgave ligger i ei ramme ved siden av teksten, men der fins ingen ting. Andre ganger finner vi sakteksten eller den skjønnlitterære tekst nederst. Disse ligger som lenker, og det ville være naturlig at vi da også fikk spørsmål til tekstene, men nei, ikke der. Dersom det er laget spørsmål, fins de også som lenker, og vi klikker oss videre. Det er ikke lagt opp slik at ei ny fane åpner seg ved et nytt klikk, derfor lærer vi etter hvert at vi må høyreklikke for å åpne nye faner. Slik sitter vi fort med åtte-ti faner åpne som vi må veksle mellom for i det hele tatt å klare å svare. At det ikke er tenkt på brukerne slik at tekst og spørsmål til den fins i samme fil, er svært irriterende.

Det er et like alvorlig problem at NDLA ikke har lagt penger i litteraturen. Det fins nesten ikke skjønnlitterære tekster. I stedet blir elevene bedt om å lese tekster om tekster, og til disse er det laget en rekke faktaspørsmål. For det første er det kjedelig å bli drillet i faktaspørsmål, og for det andre er det vanskelig å skape god læring. Det holder ikke å terpe på overflatekunnskap, det må gås i dybden, det må arbeides analytisk og det må bygges opp en kunnskap over tid – slik som kompetansemåla forutsetter. Læring er noe som dyrkes fram.

Språket

Når du skriver et læreverk, er språket viktig. Stort sett er språket ortografisk riktig, men de behersker ikke punktlister. De har heller ikke fått med seg at det ubestemte pronomenet en, ble tatt bort og gjort ulovlig i skolen i 2005. Nå er ordet kun determinativ (artikkel). Akkurat de feila er smårusk.

I verket har det deltatt en rekke forfattere, men NDLA må ha lagt fram en språknormal som alle skal følge, for det er nesten ikke forskjell i staving av ord. Noen blei er blitt til ble, noen a-verb er blitt til e-verb, et par diftonger er falt ut og noen hunkjønnsord er bøyd som hankjønn. Det er skjønnhetsfeil.

Språklig er nemlig NDLA svært flinke. De bruker det norske språket på en eksemplarisk måte. Her er diftonger, hunkjønn, utstrakt bruk av a-verb og de bøyer intetkjønnsorda med a-endinger. De har forstått at det digitale læreverket skal brukes av elever og lærere i hele Norge, da kan ikke et fattig, heldansk, konservativt bokmål av en riksmålskopi være det som dominerer. Nei, her skal språket leve og syde – det skal vise mulighetene, innby til mangfold og være mangfoldig. I NDLA norsk SF er språket rett og slett forbilledlig!

 

Konklusjon

Tomter symptomatisk på følelsene våre nå. Dette har vært en enorm jobb. Til tider har det vært svært frustrerende, for NDLA norsk SF er et særdeles uoversiktlig og lett kaotisk læreverk. Det er også et verk som ikke innbyr til differensiering, nettopp på grunn av det uoversiktlige – for hvordan skal vi klare å gaide elevene? Det har innimellom vært motiverende å arbeide med verket, for dypt inne fins mye som er bra, viktig og er en fantastisk ressurs. Oftest har vi likevel opplevd det motsatte. Veldig mye er svakt, har en vanskegrad som passer for elever i tidlig grunnskolealder, og verket sliter med å innfri en hel rekke kompetansemål. Det siste er NDLA norsk SF sitt største problem. Det er et ufullstendig og uferdig læreverk – og det etter åtte års arbeid!

Hvordan har NDLA norsk kunnet utvikle seg slik. Har det ikke vært inne lærere med pedagogisk og didaktisk erfaring? Nettopp fordi skolen er vår felles arena, er den også sårbar for byrden av de gode intensjoner.

Her kan du lese den grundige gjennomgangen av de 17 kapitlene