Ny kurs i finsk skole

Det er spenning i høst på landets grunnskoler. De har fått ny læreplan som innebærer at pensum vektlegger kritisk tenkning foran faktainnhold, prioriterer tverrfaglige tema og reduserer emneomfanget i pensum for å gi mer tid til læring (Utbildningsstyrelsen: Läroplan för grundskolan. 1-6. klasse). Den nye læreplanen er blitt en kjerneplan som konsentreres om pedagogisk fornyelse, hvor vekten flyttes fra hva elevene skal lære, til hvordan det skal gå til – og hvor. Skolens kultur skal forandres til en profesjonell lærende organisasjon, som skaper trivsel og fostrer nysgjerrige elever.

Stoffet skal organiseres i emneovergripende enheter. De skal blant annet vise hvordan ulike fenomen i naturen og samfunnet henger sammen, og gi mangesidige kompetanser. Blant disse er digital kompetanse og et utvidet tekstbegrep (multiliteracy).

Elevene skal:

  • Øke sin forståelse for hvordan IKT og digitale medier brukes, og få muligheter for å utvikle sin praktiske digitale kompetanse, i blant annet programmering og datateknologisk tenkning.
  • kunne gjøre bruk av programmer og tjenester på en ansvarsfull, ergonomisk og trygg måte.
  • kunne bruke programvare og hjelpemidler i håndteringen av informasjon, samt i undersøkende og kreativt arbeid. Her står mediekunnskap sentralt.
  • få trening i å kommunisere og skape nettverk ved hjelp av digitale medier.

MYE UTSTYR TIL RÅDIGHET

Det er en travel og litt spendt atmosfære i øvingsskolen ved Øst-Finlands Universitet, Savonlinna, der klassene opptil mellomtrinnet begynte med de nye læreplanene i midten av august. Skolen (NURSI) som har 370 elever på 1. – 9. klassetrinn er den første skolen som tok i brukt Ipad i undervisningen (2013).

I klasserommet, eller tenkerommet som noen kaller det, er alt utstyr for å jobbe etter LP 2016 samlet. Her er videokanon og smart tavle, og elevene laster ned og fyller ut skjema fra internett, samt bruker en del engelskspråklige programmer. Rommet er også i bruk for 4-6 lærerstudenter som gjennomfører praksis om lag en måned på hvert klassetrinn, under veiledning av øvingslærer.

Elever som nettopp har begynt i 3. klasse sitter med sine Ipad’er i en finsktime, skriver både på skjerm og noterer i kladdeboka si med kulepenn.

En 6. klassing legger frem resultatet av en oppgave om Ringselen i Saimaa.

IKT-rommet er forvandlet til et koselig multitasking studio etter at alle elever fikk sin personlige bærbare datamaskin. Nyhetsinteressen for tastaturet var stor, men nå bruker de også penn og papir – likevel skriver noen alt på Ipad’en. I studio med sofa og myke terningstoler, fins det små programmerbare roboter ”Ollie” som elevene koder til å bevege seg dit de vil. Det var litt vanskelig økonomisk å skaffe maskinvare, white board og blå bakgrunnskjerm og annet utstyr for innspilling av video. Men nå er elevene aktive og er blitt mer produsenter enn konsumenter, sier en lærer. Før brukte denne skolen om lag 40.000,- Euro på bøker årlig – nå bruker de 12.000. Hvorfor bruker elevene dette studio når de kan være i sitt eget klasserom? Dette er mer et prosjektrom og et sted vi kan slappe av, sier en elev. Trivsel er jo også viktig.

SKOLEDAGEN

Skolen har dempet den konsumentbaserte læringen, det er som produsenter at elvene liker seg best. Finske lærerne har en meget selvstendig stilling. Elevene observerer hva lærerne gjør, og elever så vel som lærerstudenter blir sosialisert inn i skolen som system. Blandende grupper, opprettet på frivillig basis kjøres iblant. En lærer underviser hele gruppa, men det blir lett forstyrrelser med så mange. Læreren styrer bruken av programmer og app`er fra sin server.

Elevene kan bruke de hjelpemidler de ønsker, f.eks powerpoint, men de blir aldri tvunget til det. Den Ipad’en de har på bordet får de lov til å ta med hjem. De benytter også små programmer og biter av tekst som lærebokforlagene lager og legger ut på nettet til supplement. Elevene har ikke app’er på maskinen, derfor er det mindre aktiviteter med spill enn en kunne forvente. Men læringsspill får de adgang til. Jeg har flere spill-app’er sier en 7. klassing, men bruker dem ikke i timene. Derimot i pausene og i storefri, men elevene går trøtt av dem etter hvert. Mobiltelefonene er i bruk i mange timer, særlig som kalkulatorer. Et forbud ville virke negativt, fordi elevene trenger dem i løpet av en skoledag for å opprettholde kontakten med venner. Mobilen forstyrrer ikke meg, sier flere av dem. Noen øvingsspill finnes også – samt drillprogrammer. Korte prosjekter dvs. målbevisste arbeider innenfor begrensede tidstrammer, gjennomføres jevnlig, kanskje er det snakk om en aktivitetsdag der lærerne medvirker i valget av innhold. Elevene er også innstilt på å dokumentere hva de har lært. Formingsfaget er endret etter LP 2016, mer praktisk og målrettet enn kunstfaget var tidligere. Entreprenørskap er blitt et hett tema. Drama som metode er ofte nevnt i den nye læreplanen, og her benytter elevene stemme og kroppsspråk for å uttrykke tanker og følelser.

>En 6. klassing legger frem resultatet av en oppgave om Ringselen i Saimaa.

Elever som nettopp har begynt i 3. klasse sitter med sine Ipad’er i en finsktime, skriver både på skjerm og noterer i kladdeboka si med kulepenn.

Hvorfor kjøre i nye retninger når en har så gode PISA – resultater? Tidene forandrer seg også i Finland, vi har levd lenge i komfortsonen – og hva resultatene vil bli når vi har praktisert etter nye læreplaner en stund blir spennende å se, sier rektor. Hvordan vil leseprøvene slå ut, med så utstrakt bruk av PC? Bibliotekaren beroliger med at elevene fremdeles leser bøker.