NDLA - historie

NDLA - HISTORIE

I vår serie der vi vurderer kvaliteten i ulike fag i den digitale læringsarenaen NDLA, er vi kommet til Historie. Det er foreløpig en betaversjon, men siden vi har vært rimelig kritiske til de veier som NDLA har tatt innenfor norskfaget, og at mye av stoffet er faglig svakt, måtte vi se hvordan de tenker i 2015. Det er med en barnlig glede vi ser at læringsarenaen tenker nyere tanker.

Den gangen da jeg begynte å skrive lærebøker, var det under en streng statlig kontroll. Boka skulle tilfredsstille innholdsmessige krav, faglige krav, språklige krav og likestillingsmessige krav. Etter en tid forsvant disse krava, og mange ropte et varsku når all kontroll plutselig ble sluppet fri. Hvem skulle nå godkjenne eller kontrollere lærebøkene. Forlaga mente de var vel så kompetente til å kontrollere seg selv som andre. Vi har sett mange eksempler på at ikke alle har tatt det ansvaret alvorlig.

Når vi nå går gjennom NDLA sine fag, er det på eget initiativ, og på mange måter kontrollerer vi om NDLA driver selvkontroll, og eventuelt om den er god nok. Når det gjelder norskfaget, har vi vist at det ikke er tilfellet for det faget. Hva da med det aller nyeste, historie?

Historie

Ett av de punkt vi har vært kritiske til, er inndelinga av sidene. NDLA operer med fire spalter, hvorav den ene er fast og ikke inneholder relevant fagstoff, men ei ramme med kompetansemål blant annet. Vi har foreslått å få ramma flytta slik at sidene blir på tre spalter. Det vil gi teksten og bildene større fokus, og det vil lette lesinga. Historie lider under disse problema.

Vi har vært svært kritiske til all klikkingen og blant annet at tekster står for seg og spørsmål til dem ligger som lenker. Vi har etterlyst mer brukervennlighet der tekst og spørsmål til dem står sammen. I historiefaget gjør de av og til det. Der kan vi for eksempel lese kilden, og like under kommer spørsmåla til den. Dette prinsippet er ikke gjennomført i hele faget, for også her må vi i hovedsak klikke oss fram til oppgaver. Det må da finnes en mye mer smidig og brukervennlig måte å gjøre dette på – og muligens hjelper det om NDLA går over til tre spalter – da kan ressurser, oppdrag, oppgaver og spørsmål ligge i ei ramme til høyre, om de ikke får til å legge tekst (kilde) og oppgave sammen – som jo er å foretrekke.

En annen kritisk innvending har vært at NDLA har tenkt bok når de har utarbeida læringsarenaen. Du skaper ikke en digital læringsarena ved å kopiere bokkonseptet, legge ut mye tekst og blande inn en video eller et lydklipp i ny og ne. Da surrer du jo fremdeles rundt i bokas verden uten å ta i bruk de digitale mulighetene. Norskfaget er i så måte en bokhybrid gjort elektronisk. Da er det gledelig at i historiefaget opplever vi hva en digital læringsarena kan være.

Kapittelet Vikingtid og middelalder er virkelig motiverende og spennende å jobbe med. Animasjonene er svært gode, noe også kommentarene er. Den interaktive oppgaven er snedig laget og trekker leseren med seg og krever at vi må jobbe en del for å kunne svare. Det eneste vi savner, er oppdrag eller temaoppgaver der elevene må se sammenhenger. Det vil skape enda mer dybdelæring.

De andre kapitlene i VG2 er ikke like motiverende. Språklig fungerer det rimelig bra, men titler på bøker, skip og lignende, må markeres på riktig måte. Nå markeres de av og til. Begge disse manglene kan selvfølgelig skyldes at ressursen enda ikke er ferdig.

I VG 3 under Nasjonalstat og demokrati, fins det to tidslinjer som er instruktive. Problemet er at begge starter i feil ende, og det er enda ikke knytta oppgaver til dem. I kapitlet fins det også en tekst om Statens skrekkelige historie. Bra tekst, men veldig overfladisk – her ville det vært interessant å finne kildeoppgaver der elevene kan dykke ned i noen av de problema som skisseres. Her kan NDLA også koble til Kautokeinoopprøret, og muligens kan de også koble seg til forskinga som fins hos Arkivverket på nettet. Det kan for eksempel også lages oppgaveforslag på tvers av flere fag.

Under Krig og konflikter opplever vi at det er laget tverrfaglige opplegg. Enda må vi klikke en del, men denne delen framstår også som en enhet der det er tenkt digitalt. Blant annet har NDLA kjøpt rettighet til en film, de har funnet fram til gode og interessante filmer på YouTube – blant annet Olympia. Filmen er en herlig oppvisning av propaganda. Både ved utvelgelsen av tilskueres reaksjoner, deltakere i fokus og hvordan andre land hyllet Hitler ved å bruke hans egen hilsen.

Kapitlene om de to krigene er ikke ferdig, ser vi. Det som er spennende, er at det fins en rekke ressurser som kan trekkes inn slik at elevene får undersøkt bakgrunnen for krigene og konsekvensene av dem på en spennende og motiverende måte. Dette kapitlet egner seg også svært godt til å lage oppgaver som trener elevene til muntlig eksamen, for eksempel.

Kapittelet om Den kalde krigen er heller ikke ferdig. Det som kan være et tips til NDLA her, er å bruke dette kapittelet til å få inn oppgaver og temaopplegg som tilfredsstiller kompetansemålet gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller bildekunst i en tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder,blir innfridd.

Oppsummering

Når du lager digitale læreverk, har du et hav av muligheter. Du kan legge ut lyd, video, animasjoner, grafer, tabeller, interaktive øvelser, bilder og lignende, kanskje ikke først og fremst for å gjøre læringsprosessen så mye bedre, men for å skape variasjon og motivasjon som kan føre til økt læring.

Det er det som er det digitale læreverkets store fordel, og i historie-faget ser vi hva NDLA kan skape. Hvilke muligheter de har og hvor motiverende og spennende lærestoffet kan gjøres.

Vi spurte da vi analyserte den første norsk-ressursen om det å produsere gode læreverk er noe du kan kjøpe, eller om det er noe du må dyrke fram. NDLA er vel et bevis på det siste. Det er noe du må dyrke fram. Historiefaget er i så måte det beste eksempelet på det. Ved at NDLA har lagt ut betaversjonen, aner vi at de selv forstår at det de nå er i ferd med å skaper, det er ei bro til framtida.

Skulle NDLA klare å holde koken framover i historiefaget, og få kapitlene like motiverende og digitalt framtidsretta, da vil NDLA være en real papirbok-dødare. Hvem vil være interessert i papirbøker etter å ha sett en slik ressurs?