Nye grunnleggende ferdigheter?

Eldar Dybvik

Eldar Dybvik

Da Allmueskolen startet opp etter loven av 1739, gav den undervisning i kristendom, lesing, skriving og regning. Senere har verden gått videre. Men av grunner som for mange av oss synes uforståelige, er det fortsatt lesing, skriving og regning som skal gjennomsyre alle fag. I tillegg har de fått statusen grunnleggende ferdigheter, noe Stortinget senest i oktober 2016 sluttet seg til. På den måten henger skolen igjen i en gammel, analog verden.

Det er et mysterium hvordan den politiske skoledebatten igjen og igjen klarer å styre utenom hvor grunnleggende det er å mestre den digitale og multimediale verden. Hele dagens mylder av visuelle opplevelser og erfaringer. Ikke minst eksplosjonen av bilder i alle varianter. Når en ungdom kan kringkaste en video for hele verden, er det grunnleggende å forstå hvordan vår adferd påvirker og påvirkes av den verden vi lever i. Men skolen tenker fortsatt som Kodak gjorde på 90-tallet.

I boka See for Yourself skriver Rob Forbes at det meste i livet ikke kan forklares med ord eller logisk tenkning. Forsøk å forklare sannhet eller skjønnhet med ord og du kommer ikke særlig langt. Eller kjærlighet. Opplevelsen i seg selv og den kreative, poetiske del av virkeligheten er det som virkelig teller. Fundamentalt sett er vi følelsesbaserte skapninger som har lært å tenke, heller enn tenkende vesener som har lært å føle.

En overveldende overvekt av vår persepsjon kommer gjennom visuell påvirkning og former våre meninger og vurderinger. Derfor er det grunnleggende rett og slett å kunne se.

Om sommeren drar nordmenn verden rundt nettopp for å se. Da ser vi alt fra tekanner til pyramider, trapper, tårn og bruer. Hvordan har vinkler påvirket arkitekter, entreprenører og ingeniører til å framheve det budskapet de ønsker? Hvorfor har nitti grader til de grader definert så mye av vårt moderne og postmoderne liv?

Farger er ofte det første øyet fester seg ved. Vår respons på farger er emosjonell, irrasjonell og personlig. Hva forteller det deg at nonner foretrekker å kle seg i svart? Har du diskutert med barna hvorfor McDonalds og alle Fast Food kjedene bruker klare sterke farger for å tiltrekke seg oppmerksomhet? Og hvorfor kommer kvinner med røde høyhælte sko på fest?

Ingenting av det vi ser eksisterer isolert. Vi erfarer kontrastene og skiftningene hver dag, ofte ubevisst. Ingen dag uten natt, godt uten dårlig, varme uten kulde, bråk uten stillhet, yin uten yang, kitsch uten eleganse.

Komposisjon er et fellesord for musikere, kokker, malere, fotografer, designere, TV-produsenter, deg og meg. Hvorfor oppleves noen kafeer brune, noen romantiske og noen futuristiske? Hva tiltrekkes du av? De gamle grekerne trodde at skjønnhet kom fra å kombinere tre elementer: proporsjon, symmetri og harmoni. Hvordan påvirker disse elementene ditt liv?

For en tid siden var jeg med Vestfold arkitektforening til Glasgow. Aldri før har jeg sett så mye opp i en byvandring. Jugend over alt. Blomster og komposisjoner på gavler, møner, takutspring, vegger og vinduer. En fantastisk tur.

Vi tiltrekkes av den ideelle form. Men kan den defineres? Ungdom føler ofte et stort press for å følge en bestemt mote, utseende eller kroppsform. Denne type form er bestemt av både kapitalistiske interesser og menneskeskapte skjønnhetsidealer. Stiller skolen kritiske spørsmål til det?

Vi kan glede oss over naturens små og store under. Den perfekte formen til en rose, skjønnheten i et snøfnugg. Men hvordan se skjønnheten i hvert menneske? Samtidig som vi tillater oss å innrømme at vi alle er feilvare, som Per Fugelli presist uttrykker det.

Husker du en gang du satt og småfrøs i skyggen? Plutselig kom solen fram, og hele atmosfæren ble forandret. Lys og skygge utfyller hverandre. En grunnleggende egenskap ved å være menneske.

Noen hjerneforskere hevder at rundt 90 % av hjerneaktiviteten dreier seg om å lage forbindelser og gjenkjenne mønster. Nesten alt vi gjør kan plasseres i en kontekst. Har du klappet takten til en melodi, plystret en tone, skrevet et brev, sortert klær i et skap eller bladd i en bok vet du at mønster er over alt. Å gå gjennom et marked, en butikk med grønnsaker, frukt og ost, boller fylt med bønner og frø får meg alltid til å smile og lukte. Skiftende mønster. Snev av poesi.

Kan vi håpe på at de tre nylig vedtatte fagovergripende tema (bærekraft, demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring) nå vil bli prioritert i fagfornyelsen? Kan de bringe mer lys og farge inn i skolehverdagen?

Eller vil den formelle utdanning i lesing, skriving og regning, fortsette å dominere? Den er basert på en rasjonell tenkning og oppgaveløsning og begrenser verden til lærere, bøker og klasserom. Klasseromsundervisning blir valgt i økende omfang fordi myndigheter og skoleeiere mener den gir perifert bedre resultater på standardiserte prøver innen disse fagene.

Men blir ikke en slik skole forferdelig fattig og fargeløs? I skolebruksplanen for Oslo er det bare to farger, lysegrått og mørkegrått. Familier blir nektet fri fra skolen for å reise og oppleve farger, smaker, vinkler, skjønnhet, lys, skygge og kontraster fordi de mister noen timer undervisning.

Skulle vi ikke heller måle skolen opp mot den mangslungne verden som ligger foran våre føtter, og opp mot himmelen? Da må vi spørre hverandre. Vil vi fortsatt utdanne våre barn og unge til standardiserte objekter og lydige roboter? Eller vil vi gi dem hele spekteret og rikdom av opplevelser? Lære dem å se, smake og føle for seg selv og sammen med andre. Utdanne dem til hele mennesker. Fortjener de noe mindre?